Vi ser for oss bildene. Jesus henger der på korset. Han har minimalt med klær på seg. Han han fått naglene i hendene og føttene og tornekronen på hodet. Blodet renner. Smerten blir større og større. Jesus roper ut noen ord om tilgivelse før han trekker pusten for siste gang. Jesus dør, og det blir mørkt.

Så langt kjenner vi historien godt. Det som så skjer er ikke fullt så kjent. Lukas-evangeliet sier det kort og presist:

«Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg.» (Luk 23,34b).

Johannes-evangeliet beskriver det litt mer utførlig:

«Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og fordelte dem på fire, én del til hver soldat.» (Joh 19,23-24).

Det var akkurat som de fikk en bit hver av Jesus. Det står også at de tok kjortelen, den ble ikke revet i stykker, men fordelt ved loddtrekning, så det gamle skriftordet skulle oppfylles. (Se Salme 22,19).

Like etter Jesu død står det altså noe om å dele. Det er selvfølgelig langt fra det viktigste som skjedde på langfredag. Jeg synes likevel det er interessant å se på hva som står i Bibelen om å dele klær. Døperen Johannes sier det sånn:

«Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen.» (Luk 3,11).

Nå er ikke kjortel det mest populære plagget i våre dager, men vi tar poenget. Prester har riktignok noe lignende i albaen, vår prestekjole, men som regel har vi ikke mer enn én. Og jeg er neimen ikke sikker på om det er så mange andre som ville hatt den heller. Så i stedet for må vi spørre oss selv:

Hva er vår «kjortel» i dag? Hva har vi to eller mer av som andre ikke har? Er det den ytterjakken vi aldri bruker? Er det de ekstra vinterskoene som står i boden og som musene og støvet slåss om å få taket på? Eller er det rett og slett noe av det vi faktisk har, bruker og liker å kle oss med? Kan vi dele det?

For har vi to av noe, ja, da er det faktisk nok til to. Når vi deler.

For noen år siden ble det gjort et reklamestunt fra en humanitær hjelpeorganisasjon.

En 11 år gammel gutt fra Moss ble plassert på et busstopp midt i Oslo en vinterdag. På videoen filmet med skjult kamera får vi se rørende bilder av kalde nordmenn som velvillig deler jakker, skjerf og hansker med denne tynnkledde gutten. I tillegg til klærne som ble delt, ble det også samlet inn store pengesummer til nødlidende flyktninger.

Å dele klær er ikke noe nytt. Det nye med gutten på busstoppet, var at han ble en av oss. Det minner meg om en annen som ble en av oss, født under enkle kår i Betlehem. Han snakket også om å dele klær:

«Jeg var naken og dere kledde meg.» (Matt 25,36),

«Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.» (Matt 25,40).

Jesus sier vi ikke skal bekymre oss for hva vi skal kle oss med, for Gud vil selv kle oss, slik han kler sitt skaperverk (jf. Matt 6,25-30). Ikke nok med det: I den kristne dåpen får vi stå opp til et nytt liv, kledd i Kristus (Gal 3,27). Paulus sier vi også skal kle oss med inderlig medfølelse, godhet, ydmykhet og kjærlighet (Kol 3,12.14).  Så del noen klær med noen som trenger det, og tenk på at du er kledd i Kristus neste gang du kler på deg.