Gjennom leir kan vi dele tro, tid, ting og talent på en glimrende måte. Det sosiale fellesskapet på leir bygger opp både barna og troen, med andre ord er leir utrolig bra. Likevel er det ikke lett for alle å reise bort til et ukjent leirsted.

Mange barn synes det er ganske skummelt å reise langt vekk. Derfor kan Minileir i menigheten være et godt sted å prøve ut leir. Ikke er det vanskelig å arrangere heller!

En trenger trygge voksne, gjerne noen ungdomsledere og et sted å overnatte. Det kan være et bedehus, et grendahus, et menighetshus eller noen telt! Så inviterer en barn fra menigheten, ofte et klassetrinn eller to, som en vil ha et trosopplæringstiltak for. Barnekor, Søndagsskolen og klubber kan også bli invitert!

Rett etter skolen sluttet før sommeren i fjor, dro en gjeng 3. og 4.-klassinger med båt til Rongevær i Austrheim i region Bjørgvin. Her er et gammelt skolehus og naust, som nå er blitt en flott leirplass. Mens regnet øste ned, hygget vi oss. Det var lek i fjæra og fisking etter krabber og småfisk fra brygga.

Bibelhistoriene ble levende i fortellinger med figurer og bilder. Barna fikk bli kjent med misjon med misjonstivoli i naustet – en stor suksess! Vi fikk og besøk av misjonæren Frode, som tegnet et spennende bilde av Mali og det arbeidet han driver med der.

Minileir begynner ofte lørdag formiddag. Dagen går fort med til lek, historier om misjon og enkle måltider inne eller ute. I tillegg forberedes sanger, drama, tekst og bønn til gudstjeneste dagen etter.

Når det går mot kveld, blir det gjerne leker og tull og tøys, slik det jo alltid er på en god leir. Så blir det fine, rolige stunder med bibelfortellinger, bønn og sang.

Etter en, alltid litt for kort, natt, beveger vi oss til kirken for å feire gudstjeneste, som vi har forberedt oss til. Etter gudsjenesten setter vi kanskje i gang et misjonstivoli eller noe annet barna har fått oppleve eller forberede. På den måten kan resten av menigheten få mulighet til å oppleve litt av leirstemningen sammen med oss.