Førjulstida er preget av hektisk program. Mye må gjøres: avslutninger, konserter, eksamener, julebakst, julegaver, julekort og mye mer. Ofte så blir det så mye å gjøre at julens budskap drukner. Tiden fyker av sted og plutselig er julaften der. Hvor ble det av den lange ventetiden som vi kjente på som barn!?

I apostelgjerningene står det noe om hvordan de første kristne levde:

“Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse. “ (Apostlenes gjerninger kapittel 2, vers 44-47)

Noe som kjennetegnet de første kristne var at de levde sammen og delte alt. De brukte tid sammen. Sammen med hverandre og sammen med Gud.

Når vi i Norge feirer jul er de fleste sammen med familie. Vi spiser god mat, prater, åpner julegaver og koser oss – sammen. Vi deler tid og vi bygger fellesskap. Det er godt å ha kjente mennesker rundt oss uten at det er altfor mye annet som skjer. Det er til og med lov å legge bort mobilen! Puh! Et pusterom – tid.

En annen viktig side ved fellesskapet til de første kristne var at det stadig kom til nye. Hver dag kom det flere til fellesskapet! Kanskje det er noe vi kan la oss inspirere av, og utfordres av når vi i år skal samles til jul.

Kan vi være åpne og inkluderende midt i familiens helligste fellesskapsdager?

Vi trenger å dele tid med familien for å bygge en trygg og god familie. Men jeg håper at vi midt i denne herlige tiden også tar oss tid til å dele litt av tiden vår med andre som ikke synes denne tiden er så herlig.

Kanskje du har litt tid denne julen å dele med noen som trenger et fellesskap?