“Kristne misjonsorganisasjoner bruker ebolakrisen som påskudd for å misjonere” skriver Michael Hertzberg. Den amerikanske sosiologiprofessoren Robert D. Woodberry mener på sin side at “misjon bidro til framvekst og spredning av stabile demokratier”.

Og det er godt kjent at det hersker uenighet om hvilken grad misjon og trosbasert utvikling bidrar til å skape eller ivareta sosial utvikling og velstand.

Jeg var en dem som ikke helt hadde klart å finne min plass i diskusjonen. Utvekslingen til NMS U, Uteam Etiopia, var derfor en fantastisk mulighet for å bli bedre kjent med 2017-tallets misjon.

De som faller utenfor samfunnet

Det er liten tvil om at Etiopia er et godt eksempel på hvordan mennesker med en ulik etnisitet enn eliten, har blitt fratatt mange av samfunnets goder. Jeg tenker på muligheten til samfunnsinnflytelse og selvbestemmelse.

Amharerne, en etnisk folkegruppe i Etiopia, kan man på sett og vis si at har hatt den overlegne makten over Etiopias hundre millioner borgere i en årrekke. Folkegruppen oromo derimot, utgjør majoriteten av befolkningen. Til tross for dette, har folkegruppen Gumuz havnet litt utenfor den store striden mellom de to sterke folkegruppene. Under mitt opphold i Etiopia, var det denne folkegruppen jeg skulle besøke.

Ungdomssenteret og fristedet

I et samfunn der minoriteter blir feiet vekk og glemt i den offentlige samtalen og statlig styring, har folkegruppen Gumuz lav reell mulighet til å påvirke. Og de som rammes hardest er de unge. På ungdomssenteret i Kamashi, som vi besøkte, gis ungdommene med ulike etnisiteter et møtepunkt, der de får et felles utgangspunkt. Her oppmuntres de til å komme på banen i samfunnet!

Sommerleiren vi deltok på, Summer Together, er et godt eksempel på hvordan kirken, som jeg vil beskrive som verdens største grasrotbevegelse, bidrar til fredsbygging, forståelse og samarbeid mellom utsatte folkegrupper satt under hardt press.

I Blånildalen lever familier stort sett av jordbruk og salg av råvarer på merkedet. Ungdommenes arbeidsdager, hvor de jobber for å spe på familiens inntekt, er lange og krevende. Et sted som Kamashi ungdomssenter, er derfor et viktig fristed for sosial kontakt og for å få bruke morsmålet sitt. Gumuz-språket er nemlig veldig diskriminert i Etiopia. Derfor faller de som snakker språket stadig nedover i sosial status blant andre etiopiske ungdommer.

Vi fikk selv erfare evangeliseringsarbeidet til NMS i denne sammenhengen. Å løfte opp Gumuz-språket og stammens rike tradisjon, ved blant annet oversettelse av Bibelen og annen litteratur til Gumuz, gjør språket mer tilgjengelig – både i hverdagen, i organisasjonsliv og på offentlige arrangementer.

Jeg har forandret meg

Turen har for meg bidratt til å skape et mye større og nyansert inntrykk av misjon og Guds skaperverk.

Jeg vil spesielt trekke fram NMS Etiopia sitt landskontor. Her jobber en utrolig engasjert gjeng, der Guds ord til handling står sentralt i alt av arbeid. Jeg ser på de som kulturrelativistiske. Altså: de ser på alle disse kulturene som likeverdige og prøver å forstå de. Å være tilstede i små lokalsamfunn på denne måten er spesielt viktig for blant annet bærekraftsmålene.