Noen har sagt at det folk liker aller best er å prate om seg selv. Ofte setter vi også pris på å høre andre dele fra sine liv. Hver gang kjente personer møtes i hyggelige omgivelser, deler et måltid, gode historier og synger hverandres musikk, er det lett å innta TV-stolen. Vi liker å se og høre andre dele historier.

Aller mest inntrykk gjør det når historiene har rot i virkeligheten.

Så lenge det har levd mennesker, har også historier blitt delt, først muntlig, senere skriftlig. Takk og lov for at det gamle Israelsfolket var gode historiefortellere. Dermed levde historiene videre fra slekt til slekt.

Nå er det vi som deler de samme historiene. Om Noah, flommen og alle dyrene, om ørkenvandringer og utferden fra Egypt og om Daniel i løvehulen.

Vi forteller også om Jesus og hans møter med mennesker og vi deler historiene Jesus selv fortalte. Men mest av alt skal vi dele historien om Jesus som døde og stod opp igjen. Påskeevangeliets gode nyheter slik det ble fortalt av englene til kvinnene som kom til den tomme graven:

«Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde. (Matt 28,5-7a).

I år er 1. påskedag 1. april – en dag mange forteller usanne historier for å lure noen andre.

Historien om det som skjedde med Jesus påskedagen i Jerusalem var ikke til å tro. Det var egentlig for godt til å være sant. Likevel er det sant! Og vi kan synge det ut:

«Korset er tomt, graven er tom, Jesus stod opp og han lever.»

Heldigvis var det noen som gjorde som de fikk beskjed om. Kvinnene løp for å fortelle om det de hadde sett og hørt. De delte videre verdenshistoriens viktigste historie. Historien om at Jesus stod opp fra de døde. Historien som siden har blitt fortalt videre, skrevet ned og delt utallige ganger. En historie som kan være vanskelig å tro, men en historie som også har ført mange til tro. En gang ble den også fortalt oss første gang.

Jeg vil oppfordre deg til å skrive ned og dele i det minste noen avgjørende punkter fra ditt liv. Det er ikke sikkert du har en solskinnshistorie å komme med. Noen historier er vanskelig å dele, men kan likevel være verdifulle å få sette ord på. Det er heller ikke sikkert din historie ender med to streker under et svar, for en troshistorie kan i stor grad være en tvilshistorie.

Hva har formet ditt liv og din tro?
Hvor har du sett glimt av den levende Jesus?

Jeg tror troshistorien bærer med seg en undervurdert kraft. Den har i seg de elementene veldig mange setter pris på å høre. Bare mer kraftfullt og meningsfullt enn det meste man kan lese om på blogger eller se av underholdning på tv. Fordi troshistorier vitner om oppturer og nedturer og om Guds mektige gjerninger i ditt og mitt liv.

Så la oss fortsette å dele historier, slik Guds folk har gjort nærmest fra skapelsen av. Jesus gjorde det også. Han vet at vi mennesker liker gode historier. Ikke bare for moro skyld, men for Guds og våre medmenneskers skyld:

Historien om Jesus og historier fra våre liv. Historier som utfordrer. Historier som fører til handling. Som vi tar med oss og deler videre. Som preger oss og setter spor. Når vi deler dem.