Misjonens mål

I Første Mosebok kan vi lese at da Gud var ferdig med å skape alt var det overmåte godt: Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt (1.Mos 1,31). Mennesket levde da i fellesskap med Gud, med hverandre og med skaperverket. Da synden kom inn i verden, ble dette fellesskapet brutt. Siden den gang har Gud hatt sin redningsaksjon: å forsone alt det skapte med seg.

Forsoning skjer i troen på Jesus som Guds sønn, som er redningen fra alt synden førte med seg – brutte relasjoner og evig fortapelse. Dette er evangeliet – de gode nyhetene til oss mennesker. Kilden til misjon ligger i Guds kjærlighet for verden og menneskene. Hvorfor misjon er viktig handler om det målet Gud har for sin misjon. Dette kan oppsummeres som følger: Gjenopprettelse av brutte relasjoner – relasjonen til: Gud, oss selv, medmennesker og skaperverket. Det innebærer frelse, forsoning og fellesskap med Gud.
Misjon er viktig nettopp fordi mennesker skal få mulighet til å høre disse gode nyhetene, og selv ta et valg på bakgrunn av det de hører. Paulus skriver:
Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? (Rom 10,14-15)

Guds rike midt iblant oss

Gud er grunnlegger og arkitekt for opp-ned-verdenen som i Det Nye Testamentet er omtalt som himmelriket og Guds rike. Guds rike er både utgangspunktet, rammen og målet for Guds misjon. Guds misjon er at vi og hele Guds skaperverk forsones med Han, og får leve i fellesskap og harmoni med Gud som skapte oss og sin verden. Slik skal hans rike, oppned-verdenen, utbres over hele jorden.

I Det Nye Testamentet forteller Jesus mange lignelser om Guds rike. To av disse er lignelsene om sennepsfrøet og om surdeigen:

• ”Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.” (Matt 13,31-32)
• ”Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.” (Matt 13,33)

Opp-ned-verdenen kan synes usynlig for mange, både for fattige som livnærer seg av søppelplukking fra en søppelhaug, og for de som lever i et materialistisk overflodssamfunn. Opp-ned-verdenen viser seg i små glimt og kan oppleves lite og ubetydelig. Men det vokser seg større enn noe annet, det sprer seg utover hele verden og er større og mektigere enn noe annet. Guds rike er ”hjem” – et sted med mål, mening, hvile og trygghet for de som finner det.

Guds rike er tilstede midt iblant oss og tilgjengelig for alle. Det kom nær til oss med Jesus, og er reelt og midt i blant oss i dag. Samtidig er også Guds rike i sin fullstendige utbredelse målet vårt i den kommende verden. I vår verden i dag erfarer vi på samme tid søppelhaugen som illustrerer ondskapen, og opp-ned-verden med sine glimt av det som engang skal komme i sin fullstendighet. Den virkeligheten vi kjenner, er preget av brutte relasjoner som synden bærer med seg. Selv disiplene som gikk sammen med Jesus og opplevde Guds rikes nærvær gjennom han, forstod ikke riktig hva dette innebar. Guds rike var rett foran øynene på dem, men likevel så vanskelig å forstå. Enda vanskeligere var det for fariseerne:

En gang spurte fariseerne Jesus når Guds rike skulle komme. Han svarte: ”Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Ingen vil kunne si: ̕ Se her er det ̓, eller: ̕ Der er det ̕. For Guds rike er midt iblant dere”. (Luk 17,20-21)

Jesus gav oss forsmak av Guds rike, – et rike som er iblant oss allerede nå, men som ennå ikke er her i sin fullkommenhet. I sin fullkommenhet er Guds rike vår verden uten ondskap, overmåte god:

Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte. (Joh Åp 21,3-4)

Glimt av opp-ned-verdenen kan komme uventet på oss. Se deg rundt og erfar at Guds rike er midt i blant oss: Det er et vakkert øyeblikk i Bibelen når profeten Elisas føler Guds nærvær. Skriften sier at en sterk og mektig vind rev fjellene i stykker, men Gud var ikke i vinden. Etter vinden kom det et jordskjelv, men Gud var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet kom en ild, men Gud var ikke i ilden. Og etter ilden kom en stille hvisken. Det var Guds hvisken. I dag kan vi høre hans hviskende stemme der vi minst forventer det: fra en flyktningebaby og en hjemløs rabbi, blant crackavhengige og foreldreløse barn – det er verdens smertesukk. (…)”En annen verden er ikke bare mulig, men hun er på vei. På en stille dag kan vi høre henne puste.”
Shane Clairborne, Den uimotståelige revolusjonen

Forvandling

Menneskers møte med gudsrikevirkeligheten forandrer menneskers liv totalt, fordi den er så annerledes og derfor vil kreve omvendelse og forvandling. Mennesker vil ikke kunne forholde seg likt til egen virkelighet, seg selv, sine medmennesker, naturen eller omverden etter et møte med den levende Gud og Hans rike.
Listen er lang over personer i Det Nye Testamentet som bekrefter forvandlingen som skjer i møte med Jesus. Disiplene er noen av de første vi hører om, deretter kommer blant annet: mannen som var besatt av en ond ånd i Kapernaum (Luk 4,31-44), den spedalske (Luk 5,12-16), kvinnen som rørte ved Jesu kappe (Matt 9,18-26), den samaritanske kvinnen ved brønnen (Joh 4,7-42), den lamme (Luk 5,17-26) og Paulus’ omvendelse (Apg 9,1-22).

Tanker underveis

Kjærlighet er grunnlaget for alt Gud gjør i verden – det er grunnlaget for Hans misjon. Det skal også være utgangspunktet og grunnlaget for vår deltakelse i Guds misjon som disipler i verden i dag. Det er kanskje en utfordring som synes å være lettere sagt enn gjort?

Jesus sa – elsk hverandre. Han sa ikke ”Du skal elske hele verden”. Han sa – elsk hverandre, her og nå – bror, nabo, ektemann, hustru, barn, gamle. Det er lettere å gi en kopp ris for å stille sulten i et fremmed land, enn å hindre ensomhet og smerte for den nabo ingen holder av. Lukk kjærligheten inn i ditt hjem, for det er der den innbyrdes kraft skal stå sin prøve. Gjør ditt hjem til et kraftfelt. Kjærligheten må begynne der du bor. (…) Tusener dør på grunn av matmangel. Enda flere dør fordi de savner kjærlighet og omsorg.”

Å forstå grunnlaget for misjon på denne måten utfordrer tanken om at misjon er begrenset til å gi mennesker informasjon om hvordan de skal komme til himmelen når de dør. Målet med Guds misjon er nemlig ikke begrenset til å kun handle om livet etter døden. Det handler om gjenopprettelse og forvandling av de relasjonene vi står i; relasjonen til Gud, oss selv, våre medmennesker og skaperverket. Og det handler om utbredelsen av Guds rike – midt iblant oss i verden i dag.