Vi er Kirken – sendt for å elske

Fellesskapet er Guds verdensvide Kirke som består av alle døpte – alle Jesu disipler. Som døpte er vi del av den lokale kirken. Denne er igjen en del av det globale fellesskapet som har fått det verdensvide oppdraget. Fellesskapet eksisterer fordi Gud elsket først. Slik Gud elsker oss, sendes også Kirken ut for å elske.

Kirken er ikke bare med på Guds misjon, men den er misjon – sendt av Gud for å fullføre Hans oppdrag i verden. En misjonal kirke søker å være fokusert på det Gud gjør i verden – Hans misjon. Den kjenner sin misjonale identitet og dens medlemmer handler i kraft av å vite at de alle er sendt. En misjonal kirke søker å møte mennesker der de er fremfor å rekruttere nye medlemmer til ”sin kirke”. Den vil først og fremst være opptatt av å nå videre ut for å gi mennesker mulighet til å oppleve seg elsket av Gud og selv kunne elske andre. Den vil være både oppsøkende og inviterende med mål om å møte mennesker med evangeliet både i ord og handling. Menneskers behov blir tatt på alvor, og de blir møtt der de er – geografisk, åndelig og sosialt.

Det handler om deg og meg

Gud har ikke utvalgt en elite til å utføre sitt oppdrag i verden. Han har utvalgt sine disipler – de døpte i verden i dag – for å fullføre oppdraget. De første disiplene er gode eksempler på at oppdraget gjelder normale mennesker. De var tvilere, de vaklet av og til i troen, innimellom var de stolte og skrytete… De hadde også helt vanlige jobber som for eksempel å være fiskere. En av de kvinnene Jesus først viste seg for etter sin oppstandelse, Maria Magdalena, hadde sannsynligvis også en fortid som prostituert. Jesus gav oppdraget til normale mennesker til tross for deres styrker og svakheter.

Misjonsoppdraget er ikke for ”supermisjonærer med overnaturlige krefter”. Det er for alle som tror på Jesus. Og Jesus har lovet å gå med oss når vi deltar i oppdraget. Fordi Jesus har all makt både i himmelen og på jorden, skal vi gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler. Det er ikke et oppdrag i egen kraft, men basert på Jesu kraft gjennom Den Hellige Ånd. Det er først og fremst Gud som er oppsøkende. Derfor har han gitt Kirken og oss som er en del av Kirken det vi trenger for å fullføre oppdraget. Han går med oss hele veien ”alle dager inntil verdens ende”.

Vi har alle noe å dele

Fellesskapet er avhengig av alle for å fullføre oppdraget. Kirken er ikke lenger noe som bare finnes her i Norge, i vesten, eller på den nordlige halvkule. Størsteparten av kirkens medlemmer finner vi nå på den sørlige halvkule, altså i ”resten” av verden. Misjon handler ikke lenger om ”fra vesten til resten” eller ”fra Nord til Sør”. Det er lett å tenke at misjon ikke angår oss i Norge, men er noe som skjer langt unna, for eksempel i Afrika, Sør-Amerika, Asia – fjernt fra Norge og livene våre her.

I dag finnes de som ikke vet hvem Jesus er kanskje blant våre naboer, venner eller familie. Også her hjemme finnes de som trenger en hjelpende hånd, eller som trenger et glimt av opp-ned-verdenen. Noen ganger handler misjon om å samle inn penger til noe eller noen langt borte. Andre ganger handler det om å gjøre noe for de som bor i nabolaget. Misjon skjer både her og der, det er lokalt og globalt. Å være Kirke er å være del av en global bevegelse der vi også har ansvar for å bry oss om de som er lengre borte.

I denne globale bevegelsen er ikke ting likt fordelt. For å kunne bevege oss stadig lenger ut, trenger vi å dele på de styrkene vi har og få hjelp til det vi er mindre gode på. Kristne fra forskjellige steder kan bidra til å inspirere hverandre, og dele av det de har i forhold til tro, engasjement og ressurser. På denne måten trenger vi hverandre som del av denne globale bevegelsen. Vi har alle fått noe vi kan dele.

Lenge var misjon en bevegelse som kun gikk fra nord til sør. Nå er det bevegelser som går på kryss og tvers og alle veier. Det handler like mye om ”fra resten til vesten” som ”fra vesten til resten”. Det er en bevegelse som uttrykker forholdet mellom de lokale menighetene og fellesskapene vi lever i, – og den stadig mer globaliserte verden vi alle er en del av.

Tanker tilslutt

Gud har kalt oss til å være med på en verdensvid bevegelse, en bevegelse som startet med de første disiplene og som skal nå til jordens ender. Vår lokale kirke i Norge er en del av denne globale bevegelsen. Dersom vi kun bryr oss om det som skjer her ”hjemme”, er vi ikke med på å utvide bevegelsen til jordens ender. Som kirke i Norge er vi del av en større helhet der de ulike delene trenger hverandre. Derfor har vi et ansvar – og må bry oss om de som er lenger borte. Vi har alle et ansvar og spiller en rolle i det globale fellesskapet med et verdensvidt oppdrag. Hvordan kan du og jeg være med å dra lasset for at oppdraget skal nå sitt mål? Hvordan kan vi bruke oss selv og våre liv – alt det vi har fått, for å dele videre evangeliet om Jesus?